Legenden om da Gud skapte katten
På den sjette dagen, da Gud hadde skapt himmelen, jorden, havet, solen, månen og stjernene, skapte han alle dyrene. Han ble ikke helt fornøyd, og bestemte seg for å skape et dyr som var mer fullkomment enn alle andre.
Han tok leopardens smidighet, ulvens listighet, gaupas styrke og bjørnens ro. Han tok gasellens ynde og røyskattens nysgjerrighet, løvens overlegenhet og apenes behendighet. Så tok han den fineste, mykeste pels og de skarpeste klør og tenner. Et vakkert dyr tok form. Gud ga det ører som kunne svinge seg etter den svakeste lyd, en hale som kunne vise de skiftende sinnsstemninger og poter så myke at dyrets skritt ikke kunne høres.
Da Gud var ferdig, så han på det lille dyret. Et drag av smerte gikk over hans ansikt, et nesten uhørlig sukk kom fra hans lepper. Han sa: - Lille dyr, jeg ser inn i din fremtid, og du vil være et dyr som aldri vil underkaste deg noen. Din natur er uavhengighet. Derfor vil du bli hatet av de herskesyke, men elsket av de som elsker frihet. Du vil bli betraktet som en guddom, dyrket og tilbedt. Men du vil også bli pint og brent på bålet av de som tror du er fra Den Onde. Dine barn vil bli de vakreste dyrebarn, og det vil være deres ulykke.
Gud hadde tårer i øynene da han bøyde seg og forsiktig strøk den myke pelsen - O min venn, sa han trist, - gå og lev ditt liv etter din natur.
Og så gikk katten ut for å erobre verden.