Aprilsnarr er en gammel skikk som går ut på å lure noen den 1. april.
Den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de «ga noen aprilfisken», donner le poisson avril på fransk. Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500-tallet. Frankrike gikk da som det første europeiske landet over til den gregorianske kalenderen som innebar at det nye årets start ble flyttet fra slutten av mars til 1. januar. De som fortsatt brukte den gamle kalenderen ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet Poisson d’Avril, det vil «aprilsfisk».
Aprilsnarr er idag en kjent og praktiserbar tradisjon over hele Europa. Et unntak er Spania, der brukes Día de los Santos Inocentes, (De uskyldige barns dag), hvor folk lures den 28. desember.
Første april
Første april, april fool’s day eller all fool’s day på engelsk, er, selv om det ikke er en helligdag, en merkbar dag i mange land. Dagen er markert med spøker utført på venner og kjente, eller å sende folk på lureærend, der målet er å gjøre den godtroende forlegen. I noen land må aprilspøkene utføres før middag.
Opprinnelse
Opprinnelsen til denne skikken er omdiskutert, og mange teorier er lagt frem. Noen hevder at det stammer fra en minnefest hvor Kristus blir sendt fra Annas til Kaifas, fra Kaifas til Pilatus, fra Pilatus til Herodes og fra Herodes tilbake igjen til Pilatus, der korsfestelsen finner sted rundt første april.
Det som virker sikkert er at det er en etterlevning av de en gang universale feiringene av vårjevndøgn som startet på den gamle nyttårsdagen den 25. mars og som sluttet 21. april. I India er vårjevndøgnfesten navngitt som Holifesten, og den avsluttes den 31. mars. Folk blir som regel lurt ved å sendes ut på fruktløse ærend, og tradisjonen sies å ha pågått i uminnelige tider.
Likevel er det usannsynlig at denne forklaringen på aprilspøkens opprinnelse er korrekt. Lenge før 1582, da kong Karl IX av Frankrike brakte inn den nye gregorianske kalenderen, hadde franske og nederlandske kilder fra 1508 og 1539 beskrevet aprilspøker og skikken med å lage dem på den 1. april.
Selv om 1. april lenge så ut til å ha vært en vanlig fest i Storbritannia så var det tydeligvis ikke før starten på 1700-tallet at aprilspøker ble en vanlig skikk. I Skottland er skikken kjent som Hunting the Gowk, som vil si å jakte på gjøken, og aprilspøker var aprilgjøker, der gjøken var, som i de fleste land, et ord for forakt.
Nederlenderne har sine egne grunner. Tilbake i 1572 var Nederland fremdeles styrt av kong Filip II av Spania. Det var nederlandske opprørere rundt omkring som kalte seg selv Geuzen etter det franske Geux som betyr tiggere. Den 1. april 1572 inntok de en liten kystby kalt Den Briel. Denne hendelsen var også starten på et omfattende opprør mot spanjolene i andre byer i Nederland. General Alva av den spanske hæren kunne ikke gjøre mye. Bril er det nederlandske ordet for briller, og den 1. april 1572 oppstod uttrykket mistet Alva sine briller. Nederlendere finner dette ordspillet så morsomt at de fremdeles markerer denne dagen.
Skikken med spøker den 28. desember eksisterer også i noen deler av Belgia, som for eksempel i provinsen Antwerpen. Den flamske tradisjonen er at barn skal låse ute sine foreldre eller lærere og bare slippe dem inn hvis de lover å ta med godteri samme kveld eller neste dag.
I Iran spiller folk hverandre puss den 3. april, den trettende dag av den persiske kalenders nyår (Norooz). Denne dagen kalles Sizdah Bedar som betyr utendørs-tretten. Det sies at folk bør gå ut denne datoen for å unnslippe ulykken fra tallet 13.
Det har i nyere tid blitt veldig populært å trykke aprilspøker i aviser, og å vise fabrikkerte nyhetsinnslag på TV.
Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Aprilsnarr